HØRINGSUTTALELSE

Anárjoga Biras/ Anarjokdalens Velforeningens

Høringsuttalelse i forbindelse med verneplanarbeidet for eventuell utvidelse av
Øvre Anarjokhka nasjonalpark
copy christian louboutin shoes & bags in usa Christian Louboutin Replica christian louboutin new faux shoes





I: Innledning:

Anárjogaleagi Biras/ Anarjokdalens Velforening ble stiftet i 1993 og er en interesseorganisasjon for dalens beboere og deres etterkommere.

Foreningens formål er ifølge foreningens vedtekter § 2 blant annet å jobbe for trivsel og samhold og å ivareta naturen og naturressursene i dalen og aktivt jobbe mot forsøpling, forurensing og ødeleggelse av naturen.

 

Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalens Velforening, herved representert av styret, er blitt bedt om høringsuttalelse for å gi råd til fylkesmannen i arbeidet med å utrede en eventuell utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark.

 

Fylkesmannen skal ut ifra blant annet Anarjokdalens Velforenings uttalelse gi grunnlag for endelig fastsetting av hva som skal utredes  i konsekvensutredningen. Det bes  om innspill som tar opp konkrete spørsmål, med begrunnelse, som det ønskes svar på  innenfor definerte arealer. Fylkesmannen ber om innspill til utredningsarbeidet, samt faktaopplysninger om berørte interesser i området.

 

 

II: Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalens Velforenings standpunkt:

 

Vi krever at vern av samiske områder stoppes

Anarjokdalens beboere og dalens etterkommere, her representert ved Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalen Velforening er sterkt imot at Øvre Anarjohka nasjonalpark blir utvidet til det som er skissert i utkastet i verneplanarbeidet. Vi ønsker ikke noen form for utvidelse av nasjonalparken, opprettelse av landskapsverneområde eller naturreservat i våre områder.

 

Vi vil ikke at våre forfedres og våre områder skal bli lukket for allmennheten.

Når statens verneområder/nasjonalparker begynner å komme for nære, vil det bli vanskelig å komme kun med konkrete innspill til utredningen. Det menneskelige aspektet vil komme sterkt fram i vår uttalelse, da utvidelse av allerede eksisterende nasjonalpark vil bli en trussel for utviklingen av våre nærområder og for hele den samiske kulturarven som vi også representerer.

 

Ved en utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark vil vi bli frarøvet vår og våre barns framtid, ved at vår kulturarv og våre bånd tilbake til våre forfedre vil bli kuttet her. Staten vil på dette vis være med på å avslutte en del av vår historie med tvang.

 

Naturen er en del av vår samiske identitet

Vern strider mot samisk oppfatning av det naturen er til for. Naturen er et gode som vi som samer har blitt lært opp til å respektere, og kun nyttiggjøre den som om den var til låns. Vi har lært å vise den ærbødighet og takknemlighet, fordi den er en del av vårt liv og livgiver til vår eksistens. Naturen lever og den livsånden har vi stor respekt for, og av gammel tradisjon spør vi den til råds og om tillatelse til vårt virke i naturen.

Uten vår natur og vår måte å nyttiggjøre den på, er vi fortapt. Da kan vi like gjerne slutte å leve og kun eksistere. Det er naturen rundt oss som gjør at vi fortsatt bor nord for den kalde polarsirkelen. Vi viser forøvrig til Ilo konvensjonens § 169 om vern av fastboendes rettigheter som urfolk.

 

 

III: Regjeringens bakgrunn for arbeidet for

nasjonalparker

 

Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes skal sikres levedyktige bestander og at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes. Det biologiske mangfold skal ha utviklingsmuligheter, heter det. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Mangfoldig og variert natur gir grunnlag for rekreasjon, friluftsliv og trivsel og er grunnlag for viktige næringer som fiskeri, jord- og skogbruk og turisme. 11 % av Finnmark er pr. i dag fredet. Med utvidelsen av Øvre Anarjohka nasjonalpark vil 16 % av Finnmark være fredet. Nasjonal målsetting er 14 %.

 

 

IV: Vår uttalelse om områdets betydning i dag og

antatte konsekvenser for miljø, naturressurser

og samfunn ved en eventuell utvidelse:

 

  • Regjeringens ideal om levedyktighet er også vårt ideal, men at områder skal bli lukket for fri bruk av naturen strider mot vår oppfatning av vern av naturens levedyktighet. Anarjokdalens Velforening er derfor sterkt kritisk til at så store deler av samiske områder skal bli lukket for allmennheten.

 

  • Mangfoldet i naturen i Anarjokdalen hadde ikke vært det den er i dag, hvis folket i dalen ikke hadde brukt og nyttiggjort seg av det naturen gir, slik vi har gjort det gjennom tidene. Eksempelvis kan nevnes at skogshogst har gitt en oppblomstring av rødlistete arter tilknyttet gammelskog av furu (iflg. fylkesmannens utredning). Dette beviser at vern i hovedsak ikke bare er positivt for naturmiljøet. Naturen er til for å brukes.

 

  • Hvorfor utvide nasjonalparken? Spørsmålet vi stiller oss er: Hvem skal områdene fredes mot?Erfaringer fra andre nasjonalparker i Finnmark tilsier at det er lokalbefolkningen som blir den tapende part når nasjonalpark opprettes. Lokalbefolkningen blir leilendinger i egne områder. Ved opprettelse av nasjonalparker er muligheter for framtidig jordbruk eller skogbruk utopi. Turisme blir tilgodesett. Anarjohkas befolkning blir avskåret fra å tenke framtidsrettet.

 

  • Kulturbasert høsting av naturen slik fastboende samer utøver den, blir tatt bort. Dalens befolkning har alltid fulgt gamle ferdselsårer ved bruk av utmarka. Disse løypene har fra gammelt av vært nærmeste vei til målet av naturbruken. Dette blir fortsatt praktisert.

 

  • Det er ikke tradisjon blant oss samer å  ta ranselen på ryggen og vandre ut i naturen for å nyte den, slik det er tradisjon for det sør i landet. Denne formen for rekreasjon er en del av den norske kulturen, som blir pådyttet oss samer ved opprettelse av nasjonalparker i samiske områder. Vår form for bruk av naturen er kulturbasert høsting og den blir ikke like høyt verdsatt av regjerende myndigheter til at den i statens øyne er verd å bli ivaretatt.

 

  • Kulturbasert høsting er den form for rekreasjon som blir utøvd i Finnmark, og særlig blant samer. Til det hører blant annet fiske, bærplukking og jakt. Dette er  knyttet til vår tradisjon av nyttiggjøringen av naturen, og hvor muligheten for å tenne bål for matlaging og varme hører med.

 

  • Ved vandring i Finnmarksnaturen må man være forberedt på regn, vind, kulde og til og med snø om sommeren. Behovet for hva man må ha med seg er deretter.

 

  • Moderne tid krever moderne ferdsel.Det er særlig kvinner, barn og eldre som blir den tapende part hvis bærplukking og kulturbasert høsting blir rammet av forbud mot motorisert ferdsel. Samene har som tradisjon at alle i familien, barn og gamle er med. Slik læres og føres våre tradisjoner videre.Bærplukking er aktuell i ca. 3 uker i året, og vil finne sted der hvor det måtte finnes bær det aktuelle året. Dette må ses i sammenheng med all annen dispensasjonskjøring i utmarka.

 

  • Elva Gorsjohka har hovedbetydning for kulturbasert høsting for befolkningen i Anarjokdalen. Denne elva vår blir lukket for oss, lokalbefolkningen, ved en eventuell utvidelse av nasjonalparken. Forbud mot bruk av elvebåt med motor og forbud av annet motorisert kjøretøy vil gjøre det umulig å komme seg oppover dalen med utstyr i perioder da elva har liten vannføring.Gorsjohka har vært og er spiskammerset for dalens befolkning.

 

  • En stor del av den kulturbaserte arven i Anarjokdalen er tilknyttet mineralleting. Det knytter seg sterke bånd tilbake i tid, særlig til leting etter gullforekomster, både i Gorsjohka og øverst i Anarjohka.Denne biten av framtidig bruk av vår kulturarv vil forsvinne, og vil være et stort tap.

 

  • Elgbestanden er en stor ressurs i dalen. Fylkesmannens utredningsforslag foreslår at det vil bli gitt nødvendig motorisert ferdselsløyve til elgjakta. Kommer dette forslaget opp fordi staten har inntekter å hente via elgjakta? Er det en av grunnene til at lokalbefolkningen som driver med annet matauk,  ikke blir tilgodesett med forslag til transportmuligheter i forbindelse med bærplukking og fiske, fordi det ikke er innbringende for staten, slik elgjakta og turismen er?

 

  • Staten vil med utvidelse av Anarjohka nasjonalpark krenke den private eiendomsretten. En del private eiendommer vil komme innunder verneområdet. Etterkommere av nedlagte gårdsbruk vil bli frarøvet muligheten til å nyttiggjøre seg eiendommer til blant annet hyttebygging. Eiendommene vil bli verdiløse. I Basevuovdi/Helligskogen, Geavgŋaoaivi/Storfossen og nederst ved Gorsjokmunningen er det i dag privat eiendommer.

 

  • Ferdselsåren fra Gorsjokmunningen til Basevuovdi har hatt stor betydning for at slekter på begge sider av grensa har fått muligheten for å holde nær kontakt med hverandre. Denne tradisjonen er like levende i dag og vil bli frarøvet oss ved stenging av veien.

 

  • Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalens Velforening driver hvert år med notfiske  etter sik i vannene som er tilknyttet Anarjohka øverst i dalen. Denne tradisjonen som foreningen har videreført vil forsvinne.

 

  • Uttalelser om framtidig potensiale for andres utnyttelse av naturressursene i dalen, kommer velforeningen ikke med noen uttalelse om, da foreningen ikke har oversikt over Karasjok kommunes, statens, bergverksindustriens og den enkeltes konkrete planer for drift og næringsmessig utkomme i framtiden. Vi har i dette utkastet lagt vekt på å skissere viktigheten av situasjonen i det foreslåtte verneplanområdet slik vi kjenner den i dag, og om betydningen av områdene for oss etterkommere.

 

 

                       

V: Statens splitt og hersk/samer mot samer

 

a) Statens målestokk

Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalens Velforening representerer lokalbefolkningen i dalen og blir regnet som fastboende samer. Det bor noen fastboende i dalen hele året, og mange etterkommere av dalens tidligere beboere har hytter i dalen. Disse har tradisjonelt utnyttet naturressursene i dalen, og er i dag imot utvidelsen av nasjonalparken.

 

Reindriftsamene, som har tilhold i området i ca. 3 måneder i vinterhalvåret her representert ved reinbeitedistrikt 17, er ikke etterkommere av dalens befolkning, men kommer fra slekter som har tilhørighet til andre deler av kommunen. De er pr. i dag for utvidelsen av nasjonalparken, slik vi kjenner til.

Reindriftsutøvere får, via sin næringsutøvelse, full tilgang til våre tradisjonelle områder, hvor vi som fastboende samer blir utelukket fra. Dette fordi staten aldri har godkjent fastboendes rett til utøvelse og bruk av naturen slik det har vært tradisjon for i uminnelige tider. Denne kulturbaserte høstingen kan ikke måles i kroner og ører, slik staten vil, men har en uerstattelig verdi i en annen målestokk som tidligere nevnt og også i form av matauke.

 

Vi fastboende samer erfarer med stor skuffelse og bitterhet at reindrifta viser sin makt overfor lokalbefolkningen ved å være for nasjonalparkutvidelsen og er således en støtte og alibi for statens planer.  De er kun brukere av området i en kort periode om vinteren. Reindriftsutøverne har gjennom sin næringsutøvelse, og statens velvilje, fått større råderett over områder som tidligere ikke har vært deres. Dette skaper splid.

Den fastboende samiske befolkning er brukere av området hele året, og har selv i dag ikke full adgang til området, uten at spesialtillatelse søkes og gis i enkelttilfeller i form av dispensasjon. Lokalbefolkningen blir sålede leilendinger i egne områder.

 

Statens og reindriftas forslag er at hele 75 % av Anarjohkas nedslagsfelt, som er enorme deler av samiske områder, blir lukket for den fastboende delen av den samiske befolkningen.

Den fastboende samiske befolkningen har aldri vært til hinder for reindriftsnæringen. Hvorfor skal da områdene lukkes for denne delen av befolkningen?

 

 

b) Statens unnfallenhet overfor ulovligheter

De siste årene har ulovlige reingjerder skapt hindringer for ferdsel i bruk av naturen i Anárjokdalen. Velforeningen har sendt uttalelser og skriv angående dette til kommunen og fylket, uten gehør.

 

Statens neglisjering av for mye rein, og dens unnfallenhet overfor sitt eget lovverk og iverksetting av tiltak mot ulovligheter gjort av en hel næring viser tydelig hvem staten anser som urbefolkning. De samer som ikke driver med reindrift er ikke medregnet i urbefolkningsgruppen, viser statens prioriteringer.

 

Ved ensidig prioritering av en samisk næring er staten på denne måten med på å skape splittelse blant den samiske minoritet,. Grupper av samer blir satt opp mot hverandre og det skaper misnøye og disharmoni.

Ved å skape splittelse er staten i høyeste grad med på å svekke samenes rolle i dagens samfunn. Staten vil på denne måten lettere nå fram med sin nye koloniserings politikk overfor sin minoritet.

 

 

c) Anarjokdalen; stemoderlig behandlet

Verken kommunen, fylket eller staten har opp gjennom tidene brukt nevneverdige offentlige ressurser på å utvikle Anarjokdalen. Til dags dato har dalens befolkning enda ikke opplevd at offentlige myndigheter har bevilget midler til en skikkelig, kjørbar vei opp gjennom hele dalen. Dette til tross for at elven Anarjohka danner riksgrense.

Anarjokdalens Velforening har de siste årene brukt egne, svært begrensede midler til veivedlikehold for at statens oppsyn skal kunne komme seg fram for å ivareta statens interesser i dalen.

 

Miljøverndepartementet har heller aldri brukt offentlige midler på å ivareta den eksisterende Øvre Anarjohka nasjonalpark. Likevel ivrer staten med å utvide nasjonalparken slik at den kommer helt innpå dalens beboere.

Nå spekulerer beboerne på om denne mangelen på interesse for dalens ve og vel bunner i statens agenda for verneinteressene, og som staten har holdt skjult for allmennheten?

 

Før staten ivrer med å utvide den nåværende Øvre Anarjohka nasjonalpark, krever vi at den eksisterende nasjonalparken utredes grundig for negative og positive sider.

 

 

VI: Feilinformasjon

 

Det er positivt feil slik det framkommer i fylkesmannens melding under pkt.5.2 Naturressurser:

1)      ”at det ikke er åpne skuter- eller barmarksløyper i utredningsområdet.” Det korrekte er at Gorsjokveien er åpen vei opp til Massuorbmi. Øverste delen av denne løypa vil komme innunder forslaget til en eventuell nasjonalpark. Det går også åpen vei helt opp til Helligskogen, langsmed elven Anarjohka. ”Veien” har vært brukt som hovedferdselsåre opp gjennom tidene, i tillegg til ferdsel med båt på elva.

2)      ”at reindrifta bruker området til et stykke ut i mai”. Det korrekte er at reinen er ute av området senest i midten av april.

 

 

VII: Avslutningskommentar

 

Historien som gjentar seg:

Det menneskelige aspektet og konsekvenser for individet er tema som har fått bred plass i vår uttalelse. At staten igjen kommer med overgrep overfor en minoritet er ikke ukjent. Som fastboende samer og lokalbefolkning sitter vi igjen med en følelse av avmakt overfor en stor overformynder. Nasjonalparker er statens glansbilde utad til verden. Medaljens bakside og de som blir ofret på dette alteret kommer ofte ikke fram. Vår kong Harald har bedt samene om tilgivelse for de overgrep som er begått overfor dem, men allikevel fortsetter overgrepene.

 

Befolkningen i Anarjohka har i generasjoner hentet utkomme og brukt naturen i dalen uten at den er blitt forringet. Det er i så henseende ikke noe urørt område staten vil verne. Naturen, dyre- og plantelivet i dalen hadde ikke vært det den er i dag hvis menneskene hadde latt den stå urørt. Takket være generasjoners bruk har den kunnet omdanne seg til noe unikt, slik den er i dag.

 

Den kulturarven som er blitt oss lokalbefolkningen til del, vil nå staten forringe og frarøve oss. Folket i dalen føler stor sinne overfor staten, og mener at vi blir frastjålet vår identitet og muligheten for å bringe vår kulturarv videre til våre etterkommere.

 

 

Karasjok, den 11.07.2009

 

for Anárjogaleagi Biras/Anarjokdalens Velforening

 

 

 

Ole Georg Balto                      Gudrun Balto                           Olaug Larsson

  leder                               sekretær                       kasserer                                                                                                    

 

 

Kjell Magne Grønnli                                                               Terje Østby

nestleder                                                       styremedlem                                                                                                             

 


Ekstra informasjon